Main Point

Å navngi hovedtallet

Før noe kastes navngir kasteren et hovedtall — et tall fra fem til ni. Det valget endrer hver regel som følger.

Åpningskastet

Å kaste hovedtallet avgjør straks i kasterens favør. Visse andre summer avgjør mot, og resten blir sjansen, som så må gjentas før hovedtallet kommer tilbake.

Hvorfor reglene ser ujevne ut

De er det: hvilke summer som taper avhenger av hvilket hovedtall som ble navngitt. Den skjevheten brukte et middelaldersk bord i stedet for en husmargin, og den er bevart her slik den var.

Sju er det beste hovedtallet

Å navngi sju gir kasteren nærmest likevekt — et underskudd på rundt 1,4 prosent. Fem eller ni er verre, og forskjellen ligger helt i hvilke summer som taper på åpningskastet.

En margin bygget av regler, ikke utbetalinger

Hvert oppgjør her betaler én til én. Marginen kommer rent fra skjevheten i reglene — en langt eldre måte å bygge et spill på enn å justere hva en gevinst betaler.

Alt kan telles

To terninger har trettiseks utfall, tre har to hundre og seksten. Du kan skrive dem alle på én side — derfor er terninger det beste stedet å lære hvor odds kommer fra.

Formen på en sum

Sju dukker opp seks av trettiseks ganger, tolv én gang. Ingenting er vektet; formen kommer bare av hvor mange måter en sum kan bygges på. Nesten all forvirring om terninger begynner med å glemme det.

Brede marginer gjemmer seg i eksotiske felt

De enkle feltene på et terningbord er blant de mest rettferdige som finnes. De eksotiske — en eksakt trilling, en sjelden sum — bærer de bredeste marginene på hele siden, og det er nettopp de som er trykt størst.

Ritualer og resultater

Å blåse på terningene, kaste hardere, velge øyeblikket. Ingenting av det flytter et eneste utfall. Ritualene er gamle og menneskelige og helt uten virkning, og det er verdt å vite før man tilskriver dem resultater.