Nine Mark

Ingenting å avgjøre

To hender deles ut, og den nærmest ni vinner. Du velger hvilken av dem du støtter før kortene kommer, og etter det spiller reglene seg selv.

Å telle til ni

Tiere og billedkort teller null, et ess teller én, alt annet sin verdi. Bare siste siffer i summen betyr noe: åtte og sju blir fem, ikke femten.

Det tredje kortet

Om et tredje kort trekkes følger en fast tabell som ingen av sidene kan avvike fra. Verdt å lese én gang, for den er hele spillet.

Den smaleste marginen her

Å støtte vertens side gir 1,06 prosent og den andre 1,24. Begge er blant de minste marginene i noe kortspill, og derfor overlever spillet uten avgjørelser i det hele tatt.

Fellen på bordet

Det finnes vanligvis et tredje felt med stor belønning for uavgjort. Marginen der er mange ganger bredere enn de to hovedfeltene, og det er det eneste virkelige valget spillet ber deg om.

Hvorfor kort er annerledes

Et rutenett trekker på nytt hver runde. En kortstokk gjør ikke det: hvert kort som allerede er vist endrer det som er igjen, så oddsen beveger seg mens hånden pågår. Det er den eneste familien her der det du har sett forteller deg noe.

Rekkefølgen er hele spillet

I de fleste kortspill handler huset sist og vet mer når det handler. Reglene som virker vilkårlige — trekk til seksten, kast under en terskel, handle før det femte kortet — er alle forsøk på å prise den skjevheten.

Hvor marginen ligger

Et godt spilt kortspill har en av de smaleste marginene som finnes: en brøkdel av en prosent. Slurvete spilt koster det samme spillet ti ganger så mye. Avstanden mellom de to tallene er verdien av å kunne regelen.

En advarsel om systemer

Å doble etter et tap endrer ingen margin. Det endrer tapets form — mange små gevinster og ett svært stort tap — og det forventede totalresultatet blir stående nøyaktig der det var.